"Når helsetjenesten blir et verktøy for hevn og administrativt skremsel."
Oppfordring til tvangsinnleggelse etter publisering av journalistiske undersøkelser
Dato for hendelsen: Sen juli 2025
Sted for hendelsen: Oslo, Norge
Har ansatte i Helse og sosialtjenestene i Oslo misbrukt sin myndighet for å tie journalister og legge press på pasienter?
Systematisk press fra helseforvaltningen: Dokumenter avslører uvanlige inngrep mot varsler i Oslo
En omfattende samling av interne dokumenter, e-poster, lydopptak og bilder viser hvordan ansatte i helse- og sosialtjenestene i Oslo brukte sine posisjoner og sitt interne nettverk til å legge press på en borger som hadde avdekket alvorlige brudd i helsesystemet. Presset begynte etter at hans formelle klage ble avvist i strid med sentrale pasient- og brukerrettigheter.
Materialet viser en koordinert innsats på tvers av etater, der både administrative og medisinske aktører bidro til tiltak som tilsynelatende hadde som mål å kneble kritikeren snarere enn å adressere innholdet i klagen hans.
Mellom 2022 og 2023 oppmuntret en uegnet lege ved Skøyen Helsesenter ansatte i helse og sosialtjenestene til å iverksette tiltak mot klageren, for å unngå selv å bli stilt til ansvar for sine egne brudd. Ifølge den sentrale dokumentasjonen finnes lydopptak der legen truer med vold, uttrykker forakt, beskriver pasienter som «løgnere og lite tillitsverdige» og håner hele pasientklagesystemet.
I stedet for å møte konsekvensene valgte legen å utnytte sin posisjon til å bygge opp en villedende fortelling innad i helsemiljøet. Han brukte medisinsk informasjon for å sverte borgerens omdømme og forvrenge fakta på en måte som tjente hans egne interesser. Ved å fremstille borgeren som en “potensiell trussel” og spre frykt blant helsepersonell, påvirket han deres faglige vurderinger. Gjennom denne strategien, som kombinerte maktpress og målrettet desinformasjon, klarte han å sikre støtte fra flere ansatte noe som banet vei for å gjennomføre en rekke vilkårlige og urettmessige tiltak mot borgeren.
Dokumentene avslører at ansatte i helse og sosialtjenestene under Statsforvalteren i Oslo utarbeidet og overleverte straffende og hevnrettede rapporter til legen, som senere ble brukt som grunnlag for tiltak med mål om å presse og tvinge klageren til stillhet. Hensikten med disse rapportene synes å ha vært å skremme klageren og tvinge ham til lydighet, særlig etter at det ble oppdaget at han hadde opptak og bevis som tydelig avslørte legens handlinger og som var i strid med hva han hadde oppgitt under etterforskningen. Klageren lot seg imidlertid ikke kue, men avdekket sannheten og de skjulte kortene bak disse tiltakene.
At slike handlinger kommer fra en tilsynsmyndighet som Statsforvalteren i Oslo, som skal sikre faglig integritet og rettssikkerhet, gjør situasjonen desto mer alvorlig.
Administrative hindringer og trakassering
I flere år møtte den berørte borgeren avslag, trenering og unnvikende svar fra helsemyndighetene, ofte i en fiendtlig tone en praksis som fremstår som en bevisst strategi for å hindre ham i å hevde sine rettigheter.
Rapporter viser at det ble utarbeidet vurderinger og svar som varierte mellom formuleringer som var begrensende eller innskrenkende av rettigheter, og andre som fremstod nøytrale i formen, men som ble brukt for å unngå ansvar, i tillegg til kommentarer med en sarkastisk eller nedsettende tone. Disse inkluderte blant annet:
«Du kan ikke klage på denne avgjørelsen»
«Din klage vil ikke bli besvart hvis den gjelder samme lege fremover»
«Gjentatte ironiske eller sarkastiske bemerkninger som gjenspeiler innholdet i klagerens opprinnelige henvendelse.»
«Vi vurderer at videre oppfølging av saken i liten grad bidrar til å oppnå formålet med tilsyn.»
«Vi tar imidlertid med oss dine opplysninger i vårt videre arbeid.»
«Vi vurderer at dette ikke utgjør noen fare for borgerens liv eller helse» en kommentar som gis etter overtredelser som helsemyndighetene bevisst ignorerer, og som fungerer for å bagatellisere alvoret i saken eller dekke over bevisste brudd.
Disse formuleringene utgjorde en tydelig strategi for å blokkere klagesystemet og legge press på klageren.
Etter at borgeren offentliggjorde dokumentasjon som avslørte kritikkverdige forhold i helsevesenet, eskalerte reaksjonene markant. Dokumentene viser at ansatte innen tilsynsstrukturen i Oslo instruerte lokale helsetjenester til å iverksette straffende tiltak mot borgeren, inkludert nektet helsehjelp, fabrikkerte anklager og systematisk ignorering av klager som var godt dokumentert.
Samlet tegner materialet et tydelig mønster av vilkårlig lovanvendelse, som fremstår som en hevnreaksjon mot en som hadde avdekket systemsvikt.
Høsten 2024: Et uvanlig og urovekkende skifte
Høsten 2024 tok kommunelegen i Bydel Ullern et alvorlig og dramatisk steg, etter å ha mottatt en oppildnende telefon fra overlege i Bydel Frogner. Kommunelegen nektet å oppgi hvem som hadde påvirket ham eller fått ham til å handle, til tross for at denne telefonsamtalen utgjorde startpunktet for hele rekken av alvorlige hendelser som fulgte.
Dokumentene viser at legen som initierte disse påstandene ikke var en perifer aktør, men den sentrale drivkraften bak krisen. Siden 2022 har denne legen spilt en hovedrolle i en rekke dokumenterte hendelser som omfatter trusler, forakt for pasienter, fabrikkering av grunnløse anklager, samt aktiv oppfordring til andre leger og helseledere om å handle mot den fornærmede alt for å unngå ansvar og flytte oppmerksomheten bort fra egne faglige feil.
Videre viser dokumentene at de samme metodene ble brukt for å påvirke ansatte hos Statsforvalteren i Oslo, som ble villedet av uriktige og manipulerende opplysninger. Dette førte til en koordinert hevnaksjon til støtte for legen, på bekostning av rettferdighet og lov, der maktposisjoner og interne nettverk ble utnyttet for å iverksette tiltak mot den fornærmede på en måte som strider mot både lovverk og etiske standarder.
Alvorlige psykiatriske påstander uten medisinsk vurdering
Ifølge den skriftlige kommunikasjonen fra høsten 2024 tok kommunelegen kontakt med akuttteamet ved Diakonhjemmet Sykehus Vinderen DPS etter det han beskrev som “flere bekymringsmeldinger” om at den berørte personen kunne være paranoid. Til tross for at akuttteamet selv bekrefter at saken verken ble vurdert klinisk eller fulgt opp, ble slike alvorlige psykiatriske påstander videreformidlet uten undersøkelse, medisinsk vurdering eller gjennomgang av historikk i direkte strid med grunnleggende krav i norsk helse- og forvaltningsrett.
Denne typen udokumenterte antydninger om alvorlige psykiske tilstander utgjør et alvorlig brudd på medisinsk neutralitet, og viser hvordan psykiatriske begreper kan misbrukes som administrative virkemidler uten faglig grunnlag.
Formelt avslag men dokumentene avslører sannheten
Til tross for offisielle benektelser fra kommunelegen og hans leder Giske Edvardsen, viser dokumentasjonen at kontakten fant sted. Dette gjør benektelsene til et forsøk på tildekning fremfor en faktisk uenighet.
Kontakt ble tatt med kommunelegen i august 2025 for å få en kommentar, men han nektet å svare på noen av de stilte spørsmålene, og avsluttet samtalen plutselig ved å legge på, helt uten å gi noen forklaring på det som ble fremsatt mot ham.
Kommunikasjonen med Ullern helse og sosialkomité, via komitéssekretæren Giske Edvardsen , fant sted etter at kommunale ansatte anbefalte å sende en formell henvendelse om det som ble oppfattet som misbruk av stilling fra kommunelegen. Dette inkluderte blant annet påstander om “galskap” rettet mot borgeren, uten noen uavhengig undersøkelse, medisinsk vurdering eller faglig begrunnelse.
Sekretæren for komiteen, som hadde ansvar for kommunelegen, avviste klagene og uttalte i en telefonsamtale at hun ikke var enig i innholdet og ikke trodde på det, og at hun trengte ytterligere bevis.
Denne holdningen reflekterer et systematisk problem: den hemmende og uforsonlige håndteringen av klager, som undergraver tilliten til lokale kontrollmekanismer og svekker borgernes rettssikkerhet.
Klagene har blitt ignorert i over tre måneder, samtidig som lokale helsemyndigheter begynte å iverksette sanksjoner uten å svare, til tross for at de ble sendt med referansenummer og via det offisielle klagesystemet på Oslo kommunes nettsider og andre relevante helsesentre. Og selv når et svar først kommer, kommer det for sent, og det er ofte i strid med eller i direkte motsetning til det som tidligere ble avtalt. Det adresserer heller ikke de pågående overtredelsene, og svarene kommer med motstridende og feilaktige datoer.
Offisielle dokumenter viser hvordan en systematisk kampanje ble igangsatt mot den berørte: Før 2025 håndterte helsemyndighetene hos Statsforvalteren i Oslo klager normalt, men siden 2022 hadde en lege manipulert og villedet de øverste myndighetene, noe som ga grønt lys til lokale myndigheter for å handle mot den berørte. Den 15. mars 2025 brukte Ullern bydel tidligere klager og administrative påskudd som begrunnelse for å undergrave den berørte sin troverdighet, og avslo å følge opp eller vurdere klagen uavhengig.
https://helserett.com/en/county-governor-of-oslo
Korrespondansen mellom komitesekretæren i Ullern og kommunens lege viser hvordan den berørte ble mål for mistenkeliggjøring og hevn, og at hans svar på beskyldningene ble møtt med fullstendig stillhet. Og dokumentene og de dokumenterte undersøkelsene avslører denne konteksten tydelig, og viser hvordan tilbøyelige metoder ble muliggjort gjennom systematisk oppfordring og direktiver fra de øverste helsemyndighetene hos Statsforvalteren i Oslo.
Vitnet den 24.11.2025
Artikkelen avslører tvangsinnleggelser innen psykisk helsevern uten rettslig prøving eller uavhengig tilsyn, et brudd på menneskerettighetene. august 2025: Den berørte personen ble utsatt for tilsvarende tiltak som hevn for å ha publisert journalistiske undersøkelser om overgrep i helsesystemet.
Forsøk på ureglementert og uetisk innhenting av helsedokumenter for å svekke klagerens legitimitet og frata ham sine rettigheter
Materialet viser flere forsøk på å hente inn helsedokumenter på ureglementert vis, senere brukt som pressmiddel. Dette inngikk i en organisert strategi for å beskytte interne nettverk og unngå ansvar.
Det gjentakende mønsteret: Saken til Trond Harald Håland
Saken til Trond Harald Håland, omtalt i en omfattende NRK, reportasje, viser at dette ikke er en enkelthendelse. Håland ble tvangsinnlagt på en psykiatrisk avdeling i Stavanger etter en rekke Facebook, innlegg, uten å ha gjennomgått en uavhengig og fullstendig medisinsk vurdering, noe som utløste en nasjonal debatt om misbruk av psykiatriske virkemidler som et kontroll, og strafferedskap.
Sammenligningen mellom Hålands sak og den nåværende saken, støttet av dokumenterte og offisielle bevis, viser et bekymringsfullt og gjentakende mønster:
Psykiatri brukt som et verktøy for gjengjeldelse eller straff.
Diagnoser anvendt i en hevngjerrig kontekst og drevet av administrative press.
Administrative nettverk som presser frem sanksjoner mot kritikere og motstandere.
Systematiske forsøk på å påføre varige skader på individers sosiale og profesjonelle omdømme.
Når de samme metodene og prosedyrene dukker opp i begge sakene, reises et grunnleggende spørsmål:
Har enkelte psykiatriske enheter begynt å fungere som kontrollmekanismer i stedet for behandlingsinstitusjoner?
Psykiatri som maktvåpen: en trussel mot borgernes sikkerhet
Undersøkelsene viser at den berørte personen ble utsatt for gjengjeldelse gjennom fabrikert tvil rundt diagnoser og usaklige psykiatriske påstander, noe som utgjør et klart brudd på menneskerettigheter og medisinske prinsipper, og forvandler helsevesenet fra en trygg institusjon til et redskap for frykt og administrativ kontroll.
Behov for uavhengig gransking
En uavhengig gransking er nødvendig, ikke bare for å sikre rettferdighet for den berørte, men også som beskyttelse for alle som nekter å tie om overgrep, og for å forhindre at helseinstitusjoner forvandles til verktøy for kontroll og straff.
Denne scenen i Oslos helsetjeneste reiser en rekke legitime og samfunnskritiske spørsmål:
Alvorlighetsgraden av slike påstander
I hvilken grad er det akseptabelt at så alvorlige betegnelser som å omtale noen som «sinnssyk» kan fremsettes brått og uten en tydelig profesjonell eller institusjonell prosess innen helsetjenesten?
Motiver og interne hensyn
Kan slike karakteristikker noen ganger bli brukt på grunnlag av interne hensyn, konflikter eller press mellom ansatte, i stedet for å bygge på objektive og faglige vurderinger?
Konsekvenser for pasient- og samfunnssikkerhet
Bør pasienter og innbyggere føle uro for mulige gjentakelser av lignende hendelser eller for fremveksten av praksiser som kan oppfattes som en form for «institusjonell mobbing» innen den offentlige helsetjenesten?
Følger av å levere en legitim klage
Har det å fremme en profesjonell klage eller be om en intern undersøkelse blitt så sensitivt at det tidvis kan føre til motreaksjoner, der klageren selv utsettes for negative betegnelser bare fordi vedkommende utøver sin lovlige rett til å stille spørsmål og etterspørre ansvarlighet?
Rettferdig behandling av akademikere og journalister
Når det blir så enkelt å tilskrive nedsettende betegnelser til høyt utdannede personer eller journalister særlig når de har utenlandsk bakgrunn og insisterer på å si sannheten eller påpeke urett oppstår et dypere spørsmål om sosial rettferdighet:
Hvis disse gruppene kan møtes med slik behandling, hvordan står det da til for pasienter eller personer som mangler ressurser eller stemme til å forsvare sine grunnleggende rettigheter? Og hvor mange saker kan ha endt i stillhet eller blitt skjøvet til side uten at de ble belyst eller rettferdig behandlet?
Kritikk og lik anvendelse av loven
Og dersom ren journalistisk kritikk eller faglige spørsmål kan fremkalle uro hos enkelte ansvarlige aktører, hvordan kan man da forklare mangelen på konsekvent lovanvendelse i systemet? Hvorfor tillates det om enn indirekte at enkelte individers rettigheter krenkes til fordel for andre, som om rettferdighet i helsetjenesten kunne styres av selektive hensyn?
"Dette helhetsbildet reiser et dypt og legitimt spørsmål om i hvilken grad Oslos helsetjeneste er forpliktet til åpenhet og ansvarlighet, og om pasienter og innbyggere, spesielt de med utenlandsk bakgrunn, kan være trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt uten frykt, forskjellsbehandling eller vilkårlig handling."
"Det ser ut til at i noen korridorer i helsetjenesten kan lovverket bli til dekor, og faglig integritet til et personlig spill for å omorganisere fakta etter individuelle ønsker."
Dokumentasjonen viser at hendelsesforløpet eskalerte gjennom den aktuelle legen, som overtok kontoret til den pensjonerte legen ved Skøyen Helsesenter i 2022 og 2023. Dokumenter og vitneutsagn indikerer at hans administrative innflytelse ble brukt på en måte som skapte et klima av press og skremsel, ved å bruke enkelte helsearbeidere som redskaper for urettmessig påvirkning, etter at det dukket opp pålitelige opplysninger som stilte spørsmål ved lovligheten og sikkerheten i hans yrkesutøvelse.
Disse forholdene viser en kompleks bakgrunn som illustrerer hvordan misbruk av helsemyndighet kan bli et uetisk virkemiddel som påfører pasienter psykisk, moralsk og samfunnsmessig skade. Det har blitt rapportert om forsøk på å stigmatisere enkelte pasienter med psykiske betegnelser som ikke var basert på korrekte medisinske vurderinger, samt utarbeidelse av rapporter med straffende eller sjikanerende karakter, som fremstår som reaksjoner på at pasientene uttrykte fakta eller informasjon som ikke ble ønsket av enkelte ansvarlige.
Dokumentasjonen viser også bevisste forsøk på å true og stilne journalister og kritikere som avslørte eller dokumenterte overgrepene, inkludert implisitte trusler og press for å hindre publisering og undersøkelser, med mål om å hindre sannhetens fremkomst og beskytte visse myndigheters interesser.
Dokumentasjonen av denne saken reiser også spørsmål om lik anvendelse av lovverket i Oslo, spesielt overfor pasienter med utenlandsk bakgrunn, der det rapporteres om forskjellsbehandling som undergraver deres rettigheter og menneskelige verdighet. Dette viser et potensielt mønster der enkelte borgere ikke blir anerkjent som fulle rettssubjekter, til tross for at de har de samme juridiske rettigheter som andre, slik grunnloven fastslår når det gjelder likhet og beskyttelse av alle borgeres grunnleggende rettigheter.
Denne helheten reiser grunnleggende spørsmål om prosedyrsikkerhet, rettssikkerhet og skillet mellom medisinsk myndighet og individets rettigheter, og understreker behovet for en uavhengig gjennomgang for å sikre at helseinstitusjoner ikke blir brukt i praksiser utenfor sitt profesjonelle og humanitære rammeverk i Oslo.
